I found a security vulnerability, how do I disclose it?

I get different people approaching me all the time regarding this question; how do you disclose security vulnerabilities? In this post I’ll share my thoughts on the subject.

First of all, you should probably stay away from researching vulnerabilities on-line, wihtout permission. Your hat will quickly turn to shades of grey, and suddenly black before you know it. However, if you still want to continue, here are some tips I’ve compiled.

Read http://howdoireportavuln.com/ – If that haven’t discouraged you, then read on.

Don’t test without permission; stick with bug bounty programs such as HackerOne and BugCrowd. They have huge lists of companies who volunteer their systems to be tested by hackers. Do note, some restrictions usually apply. I’ve had some luck with this before, working out medium sized payouts from different companies.

Disclose it to the vendor. This is the noble and ethical thing to do when you’ve discovered a vulnerability, however you are in the risk that the vendor will not take the testing lighly.

In fact, here is an example of a very severe SQL Injection vulnerability I reported through responsible disclosure. The vulnerability was found through a Google search, and verification was done on a login field to log on as administrator. My disclosure went to the customer directly, while they went to their supplier. Their response is below:

Hi ,
I can inform you that your current solution was developed quite many years ago, and we are aware of some potential security risks, however we do not consider realistic as there are multiple layers of protection throughout the system, from the outside to inside. If you migrate to our newest solution , security will be priority 1 and we are certain most hacker attacks will be virtually impossible. To date you have nothing to worry about, but we see the potential to get you onto the newest product as-soon-as-possible.
Att: The hacker who found this

We consider it a serious offense when it comes to attacking our solution. Our policy is to consider all non-planned penetration testing as a hacker attack and we will prosecute if this type of testing repeats itself.

It is not easy to get payed for your hard work. You might’ve put hours into reverse engineering an application in order to discover the vulnerability, however the vendor may not appreciate it in the sense it should. In fact, they could try get you to sign a non-disclosure agreement, take the report and forget it ever happened. They could even hold you liable if your vulnerability ended up on the internet in some manner.

In case you are not getting the proper replies from the vendor, you could try reach out to their production teams directly. This will only work if you know someone to contact on the inside, albeit open source intelligence could bring you to some contact information.

If you don’t have any luck with the vendor, you could try sell the vulnerability to companies such as HP’s Zero Day Initiative (http://www.zerodayinitiative.com/). These companies might resell the vulnerability to not-so-ethical companies and organisations.

Another option is full disclosure. Just go all out with all your information and see what happens. This can have several bad affects, e.g. black hats and script kiddies instantly abusing your information in order to commit crime or to produce chaos. You might have your 15 minutes of fame, but is it really worth it? Or you could do anonymous full disclosure, but thats hardly any ethical either. Or perhaps only through pain comes success? I won’t be the judge.

If you have leverage, e.g. you are a big commercial company and the vulnerable vendor is your supplier, you could threaten them that there will be implication if your security concerns are not followed through, i.e. discontinuing the use of their product. Most often it can be helpful to have one of your seniors from your side have a friendly chat with the seniors on their side.

Some news instances, e.g. Null CTRL from Norways newspaper Dagbladet, have a team of journalists ready to talk with you regarding vulnerabilities. They can do the responsible disclosure for you and when it goes to a story, it may even come something good out of it, i.e. additional focus on IT security, perhaps pushing more jobs in the IT security space. 

In all fairness, what you’ve done is most likely illegal, even if it is something silly as just toying with parameters. In some cases the law is not clearly enough defined, and if you are caught doing something someone consider illegal, you might be subject to becoming a test subject in the court subject. All in all, IANAL and you should not take legal advice from anyone else than your lawyer.

Thanks for reading!

Bonus material for my Norwegian readers. This is Norsis’s reply on how to do responsible disclosure:

Som praksis oppfordrer vi alle som detekterer sikkerhetshendelser (sikkerhetshull og sårbarheter) til å melde fra om dette slik at virksomhetene selv kan rette opp i svakhetene. Er det i egen virksomhet er det en selvfølge at dette rapporteres og at du som gjør det ikke blir stilt til ansvar men heller får positiv respons på rapporteringen.  Har du funnet dette i form av “etisk hacking” i en annen virksomhet ville jeg fortsatt ha rapportert til virksomheten om funnet slik at de kan tette igjen sikkerhetshullet. Så lenge du ikke har gått videre å gjennomført et datainnbrudd vil dette i hovedsak bli positivt mottatt av virksomheten. Er du usikker på om du vil rapportere direkte kan du evt. gi oss en beskrivelse av situasjonen så tar vi kontakt med virksomheten det gjelder.”

“Det er spesielt flere forhold som jeg kan peke når det gjelder ulovligheten i dette (sett fra virksomhetens side) siden du påpeker det kriminelle aspektet. Jeg har her også hentet fått underlag fra universitetet i Oslo som har mange som ser nærmere på denne problemstillingen.

Fellesbetegnelsen for dette er datakriminalitet og datakriminalitet defineres gjerne som straffbare handlinger som begås ved utnyttelse av informasjonsteknologi.
Et eksempel på dette er ulovlig inntrengning i datasystemer for å få tilgang til informasjon (datainnbrudd), eller for å slette eller endre data (skadeverk).

Informasjonsteknologien kan også benyttes som middel til å begå tradisjonelle forbrytelser. Gjerningspersonen kan for eksempel endre opplysningene i et dataanlegg med hensyn til hvem som skal motta en elektronisk pengeoverføring (databedrageri).
De siste årene har man sett at en del av kriminaliteten skjer via Internett. Internett brukes blant annet til å markedsføre ulike “investeringer”, som i realiteten er bedragerier. Kriminelle bruker Internett til å kommunisere seg imellom og til å utveksle ulovlig materiale, for eksempel barnepornografi.

Man skiller mellom datakriminalitet og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i tradisjonell kriminalitet. De viktigste former for datakriminalitet er:

Datainnbrudd:
Med datainnbrudd menes det å trenge seg inn i datasystemer for å skaffe seg tilgang til beskyttet informasjon. Innbruddet kan straffes når man har skaffet seg tilgang til dataene/programutrustningen. En slik handling er straffbar selv om man ikke har gjort seg kjent med informasjonen. Man kan skaffe seg uberettiget tilgang på mange forskjellige måter, for eksempel ved å misbruke passord eller utnytte sikkerhetshull.

Datainnbrudd rammes av straffeloven § 145 andre og tredje ledd.

Databedrageri:
Straff etter den tradisjonelle bedrageribestemmelsen forutsetter at en fysisk person er blitt forledet eller lurt. En datamaskin kan ikke forledes. Det er derfor nødvendig med en egen bestemmelse om databedrageri. I stedet for forledelse av en person forutsetter databedrageri at man har påvirket resultatet av en automatisk databehandling. Dette kan skje ved manipulasjon, sletting eller endring av data. Databedrageri er en vinningsforbrytelse. Dersom gjerningspersonens motiv ikke er å oppnå økonomisk vinning, men kanskje å skade eller misbruke fornærmedes datasystem, kommer ikke bedageribestemmelsen til anvendelse. I stedet rammes handlingen som skadeverk eller ulovlig bruk av datakraft.

Databedrageri rammes av straffeloven § 270 første ledd nr 2
Grovt uaktsomt databedrageri rammes av straffeloven § 271 a.

Skadeverk:
Manipulasjon, endring eller sletting av data hos andre kan medføre at datalagringsmediet ikke lenger kan brukes slik eieren har bestemt. Det samme gjelder avskjæring av nettilgang. Slike handlinger kan være straffbart skadeverk. Eksempler er implantering av “trojanske hester” eller virusprogrammer, som kan ødelegge data og programmer eller gjøre anlegget sårbart ved å lage sikkerhetshull. Et annet eksempel er handlinger som skaper overbelastninger på dataanlegget eller nettverkslinjen, som medfører at anlegget trer ut av funksjon.

Skadeverk rammes av straffeloven § 291
Grovt skadeverk rammes av straffeloven § 292
Straffeloven § 151 b, som ble innført i 1987, rammer sabotasje mot viktige informasjonssamlinger og anlegg i samfunnet.

Ulovlig bruk av dataressurser
Den som eier en gjenstand, kan bestemme hva den skal brukes til og av hvem. Misbruk av en gjenstand som tilhører andre, kan være straffbart dersom eieren påføres tap eller ulempe, eller man oppnår vinning. Dette gjelder også misbruk av datakraft. Det er dermed straffbart å koble seg på en annens maskin og bruke denne uten samtykke fra eieren. Ved dataangrep er det vanlig at gjerningspersonen utfører en del kommandoer inne i den maskinen han har koblet seg til. I tillegg til datainnbruddet er dette ulovlig bruk av fornærmedes datamaskin. Et annet eksempel er misbruk av fornærmedes datamaskin til eget formål, for eksempel å sikre seg døgnkontinuerlig adgang til Internet Relay Chat (IRC). Slike handlinger har store konsekvenser for dataanleggets eier, som blir tvunget til å bruke ressurser på å finne ut hva som har skjedd og på å gjenopprette datasikkerheten. Utgiftene kommer fort opp i titusenvis av kroner.

Det er altså ikke bare selve inntrengningen som rammes strafferettslig. Også uberettiget bruk innebærer lovbrudd. Bestemmelsen kan også komme til anvendelse ved interne forhold, for eksempel dersom en arbeidstaker misbruker arbeidsgiverens dataanlegg til private formål.

Datamisbruk rammes av straffeloven § 261. Selv om betydelig vinning ikke er oppnådd, kan handlingen likevel være straffbar, men da etter den mildere bestemmelsen i straffeloven § 393.

Dette var mye fra lovsiden av saken, det er viktig at virksomheter tester egen sikkerhet og her er det mange virksomheter/leverandører eller driftsleverandører som ikke gjør en god nok jobb. Ser du svakheter er det derfor viktig å fortsette å melde fra.


Posted

in

by

Looking to get in touch?